«Jeg gidder ikke trene dressur. Det er så kjedelig.» Har du tenkt det selv, eller hørt det fra andre? Du er ikke alene. Dressur har fått et rykte på seg for å være stillestående, detaljfokusert og gørr kjedelig.
Men kanskje er det ikke dressuren som er kjedelig. Kanskje det er måten den trenes på – eller mangelen på forståelse for hva dressur faktisk er?
Dressur er ikke å ri rundt og gjøre “ting”. Mange tror dressur handler om å pugge programmer og ri “fine øvelser”. Skritte litt sideveis, gjøre en galoppfatning, og så er man ferdig. Men dressur handler ikke om hva du gjør. Det handler om hvordan du gjør det. Å ri en god overgang, med impuls og balanse, krever fokus, følelse og presisjon.
Å få en hest til å lytte til deg, bære seg selv, og svare på en nesten usynlig hjelp – det er finjustert kommunikasjon. Kjeder du deg mens du rir dressur? Da er du kanskje ikke riktig til stede. Da rir du kanskje øvelsene som en liste, i stedet for å føle hva som skjer og påvirke hesten i øyeblikket.
Dressur er ikke kjedelig – det er krevende. Og det er kanskje derfor mange kaller det kjedelig. For det er mye lettere å skylde på dressuren enn å innrømme at man ikke helt vet hva man skal kjenne etter. At man rir rundt uten en plan, uten en følelse av utvikling – og derfor mister gnisten. Men med en god trener, en tydelig plan og litt nysgjerrighet, så er dressur alt annet enn kjedelig.
Det er nerdete, spennende, frustrerende, belønnende og avhengighetsskapende.
Og til deg som sier: “Jeg rir bare tur” eller “Jeg rir sprang” – vel, da burde du elske dressur. For den gjør turhesten tryggere, spranghesten smidigere og hele opplevelsen mer presis og behagelig – for både deg og hesten. Dressur er grunnlaget for alt – og det er kanskje det mest undervurderte verktøyet vi har.
